View Categories

Referat - Faerûn

3 docs
Last Updated: juni 2, 2026

Fra goblinfeller til elementært kaos

Reisefølget og oppdraget Reisefølget møttes i en lokal kro i byen Neverwinter, der de fikk et oppdrag av dvergen Gundren Steinsøker: å frakte noen handelsvarer til landsbyen Phandalin. Gundren reiste i forveien sammen med en følgesvenn. Følget besto av flere ulike eventyrere: 18. Mirtul, 1491 DR Etter å ha forlatt hovedveien og satt kursen mot Phandalin, kom vi over to døde hester med flere svarte piler i seg. Vi fikk ikke undersøkt dem særlig lenge før vi ble angrepet av fem gobliner. Vi klarte å ta én av dem levende, og han lot seg presse til å vise oss veien til skjulestedet deres, der dvergen (Gundren) og mennesket (Sildar) var tatt til fange. Han nevnte også at «store Klarg» ville avgjøre deres skjebne. Underveis prøvde Fraan å snakke mer med den ukjente tieflingen, som ennå ikke hadde presentert navnet sitt – selv om hun hadde reist sammen med oss i flere dager. Mot goblinskjulestedet På veien oppdaget Baltazar flere feller, som han klarte å deaktivere. Malpura klarte så vidt å unngå å falle ned i en annen felle. Foran huleinngangen rant en liten elv, og på motsatt side sto tre gobliner på vakt. Den ukjente tieflingen sjarmerte én av dem til å tro at hun var en venn, og at de andre goblinene var forrædere. Denne goblinen fortalte at deres store leder, Klarg, hadde fått i oppdrag av kong Grol å kidnappe dvergen og mannen. De hadde også fått betalt av «Den Svarte Edderkoppen», og nevnte et sted kalt Cragmaw Slott som lå nordvest for hulen. Inne i hulen klatret vi opp en slags pipe fra et rom med flere ulver, som klarte å holdes i sjakk mens vi klatret. Vel oppe kom vi til et rom med en bugbear med trekrona, tre gobliner og en ulv. En blodig, men kortvarig kamp fulgte. Både Fraan og den ukjente tieflingen falt om, men vi klarte til slutt å uskadeliggjøre fiendene. Utbytte fra hulen I et naborom ble vi angrepet av fire nye gobliner ved en demning. Via dette rommet kom vi til en taubro. Ved siden av taubroen lå en gang hvor taket delvis hadde rast ned. Malpura oppdaget seks gobliner med en fanget mann i et større rom over to etasjer. Malpura snek seg inn og snikmyrdet én av dem før de rakk å reagere. I den kaotiske kampen som fulgte, truet lederen med å slippe mannen ned fra kanten dersom vi ikke inngikk en avtale. Fraan forhandlet frem at vi skulle betale 1 gull per medlem av reisefølget, mot at de lot mannen leve og at goblinene fikk gå fri. Da den ukjente tieflingen nektet å betale for seg, betalte Fraan to gullstykker for henne – men det viste seg senere at tieflingen likevel hadde betalt sin del. Vel ute av hulen presenterte mannen seg som Sildar, som hadde reist sammen med Gundren. Han mistenkte at Gundren var blitt tatt videre til Cragmaw Slott. I Phandalin Phandalin består av 40-50 hus bygget på gamle hustufter, noe som tyder på at dette en gang var en større by. En kjerrevei leder til en åpen markedsplass i midten av byen, og videre til en villa øst i byen. Vi leverte forsyningene våre hos en tynn, skallet mann ved navn Elmar Barthen, eier av Barthen’s Provisjoner. Vi fortalte at Gundren var blitt kidnappet av gobliner, men at vi ønsket å redde ham. Han nevnte at Gundren hadde funnet noe om Wave Echo Cave, og at de fleste i byen visste om dette. Redbrand-bandittene, som nå herjet i byen, kunne godt være innblandet. Mannen hadde også to sønner, Nundro og Tarden. Vi tok inn på det lokale vertshuset, Stonehill Inn. Elsa En svært pen vertshusvertinne i tidlig 20-årene, ved navn Elsa, kom og spurte hva vi ønsket til kveldsmat. Hun fortalte at det bodde en annen eventyrer i byen med navn Daran. Hun nevnte også at halvlinggutten Karp, sønnen til Tolben Alderleaf, hadde funnet en hule utenfor byen. I tillegg tipset hun Fraan om at han burde snakke med Søster Garaele og kanskje spille noe for henne, for å få henne i bedre humør. Deretter snakket Elsa i vei om mange ulike ting i byen, men både Fraan og Baltazar la mest merke til hennes skjønnhet. Baltazar merket seg at hun ikke bar noen ring. I løpet av natten til 19. Mirtul fikk Nidarr en drøm fra sin guddom Bahamut, der han så mange menn i røde kapper og en figur med et stort, slitt øye. 19. Mirtul, 1491 DR Under frokosten kom Sildar Hallvinter og ga oss 50 gp for å ha reddet ham i goblinhulen. Han ønsket å møte oss hos borgermesteren senere på dagen, for å diskutere Redbrand-problemet. Elsa påsto denne morgenen at Redbrand plaget alle i byen bortsett fra Halia og hennes gruveselskap, men hun begynte igjen å prate i vei om mange uinteressante detaljer. Søster Garaele En ung alv (tilsvarende 20 år i menneskealder), prestinne i et lite kapell dedikert Tymora, bygget av steiner fra ruinene for rundt 50 år siden. Hun fortalte at hun hadde vært på reise for å finne en sjelden bok og få den oversatt av en banshee ved navn Agatha, som holder til i et gravkammer i nærheten. Bansheen var visstnok svært vakker da hun levde, og Søster Garaele trodde at man, ved hjelp av en kam som tilhørte bansheen, kunne få henne til å hjelpe. Dessverre hadde bansheen ikke ønsket å vise seg for henne. Søster Garaele foretrakk egentlig at man spilte på harpe, men da Fraan fremførte en rørende og trist sang om Tymora, fikk de fleste i kapellet tårer i øynene. Hun ba Fraan ta kontakt med henne igjen når han fikk tid. Rådhuset og borgermesteren Rådhuset i Phandalin er en solid steinbygning med en oppslagstavle foran, der det loves en stor belønning for å ta seg av orker i Wyvern Tor. Borgermesteren Harbin Wester virket lite villig til å innrømme at Redbrand var et problem, og ville heller at vi skulle ta oss av orkeproblemet mot 100 gp. Borgermesteren velges for to år om gangen og var nå inne i sin tredje periode. Redbrand ledes av en som kalles Glasstav. Etter møtet sa Sildar at Redbrand var et større problem enn borgermesteren ville vedkjenne seg. Halia var den eneste i byen som ikke var berørt av Redbrand, og hun hadde nærmest reell makt i byen. Sildar hadde også fått vite at en Yarno Albreck, som var sendt for Herrens Allianse, hadde forsvunnet for en måned siden. Han ble sist sett ved Tresendar Manor. På vei mot Tresendar Manor, ikke langt fra Sleeping Giant-tapperiet, ble vi angrepet av fire Redbrand-banditter. Vi slo dem ut ved blant annet et hellig lys fra Gallindan Meliamne (muligens et annet navn på Ahmon?) og et dundrende tordenbrak fra Fraan, som dessverre også knuste noen vinduer i gaten. En av bandittene kalte seg Frank rett før vi slo de to overlevende bevisstløse og gjemte dem i noen busker i nærheten. Tresendar Manor Etter å ha skjult bandittene reiste vi videre inn i den sammenraste herregården for å finne ut hva som hadde skjedd der. Vel inne kom vi først til et platå som overså et større rom, med trapper ned på begge sider. Nede i rommet var det en fontene og en dør til høyre. Baltazar syntes han hørte noe bak døren, men så ingen da vi åpnet den. I enden av korridoren så vi en større kobberdør, erodert av tidens tann, med en utskjæring av en trist engel. Deler av korridoren var rast sammen, og da vi nærmet oss døren, raste mer av gulvet sammen. Heldigvis kom vi oss over. Et rom med sarkofagerRundt 20 fot bredt, 30 fot langt, med tre steinsarkofager og rustne skjeletter i ringbrynjer. Flere søyler var formet som trær. Det var en dør helt i nord, og én i øst. Skjelettene reiste seg og angrep oss, men vi klarte til slutt å overvinne dem. Fraan fant en verdifull signetring i en av sarkofagene, formet som en kvinneskikkelse, med et symbol av en gråtende engel – et slektssymbol for en lokal Phandalin-familie. Fraan ville gjerne studere denne nærmere, men de andre mente det var gravplyndring. Han måtte gi tapt, og ringen ble lagt tilbake. De andre sarkofagene inneholdt tilsvarende ringer. Baltazar gikk deretter inn i neste rom, hvor han fant en liten gutt og en yngre kvinne som ble holdt fanget av to banditter. Bandittene kom med obskøne kommentarer av seksuell art, og vi bestemte oss raskt for å stanse dem. Det ble en kort kamp, og fangene ble frigjort. Den eldste kvinnen, Mirna Dendrar, ca. i 30-årene, fortalte at mannen hennes var blitt drept da han forsøkte å forsvare dem. De ble fanget for to dager siden, og bandittene planla å selge dem som slaver. De kom fra Thundertree, men hadde flyttet hit for noen dager siden. Hun nevnte også en skatt gjemt i kjelleren under en alkymibutikk i Thundertree. Da vi skulle over den sammenraste korridoren igjen, falt Baltazar ned i hullet, men vi kom oss til slutt tilbake. Vi oppsøkte halv-alven Daran Edermath, en venn av Dendrar-familien, og han gikk med på å skjule familien en stund. Han nevnte at «Den Svarte Edderkoppen» sto bak bandittenes oppdrag. Videre hadde han hørt rykter om at en del udøde hadde dukket opp ved Old Owl Well nordøst for landsbyen. Han sa også at Cragmaw Slott lå nordøst for Phandalin, men visste ikke akkurat hvor. Vi vendte tilbake til Tresendar Manor for å utforske de rommene vi ikke hadde sett. Tre nye banditter ventet i trapperommet, men vi tok oss av dem og fant 23 sp, 12 gp, 15 ep og to granater til en verdi av 10 gp hver. Deretter fant vi et gammelt lagerrom med to dobbeltsenger. Nidarr fikk et syn av Glasstav som stakk av gjennom en hemmelig dør i trapperommet. Vi lette, og fant faktisk en slik dør. Nothic (øye-monster) Den trange gangen ledet oss til en naturlig grotte ca. 30 fot bred og 60 fot lang, med en 10 fot bred sprekk i midten. Det luktet råttent kjøtt. Vi følte oss iakttatt, og noe prøvde å trenge inn i tankene våre. Det klarte å lese Baltazars tanker. Vi valgte å gå over en nordlig bro, fordi den sørlige broen så ustødig ut. På den andre siden dukket et stort øye opp – en Nothic, visstnok en tidligere trollmann med et mislykket eksperiment bak seg. Først forsøkte vi å forhandle med skapningen ved å tilby mat, men den ville ha menneskekjøtt og nevnte at den også ville ha Glasstav – og gjerne flere andre. Da vi ikke kunne inngå en slik avtale, angrep den. Overraskende nok klarte vi å drepe den ganske lett. Nede i kløften fant vi en liten sidehule full av beinrester og råttent kjøtt, samt en kiste. Her lå 120 gp, 160 sp, fem edelstener (15 gp stykket), Scroll of Augury og et gammelt magisk sølvsvverd ved navn Talon, med en ørneformet parerstang. Sverdet tilhørte visstnok en mektig kriger ved navn Aldith Tresendar, som kjempet mot orker før han døde. Videre fant vi et lagerrom og et våpenrom med eldre våpen, samt 30 beverskinn. Etter å ha undersøkt rommene kom vi til et magikerverksted, der det ble masseprodusert Potion of Invisibility. Vi fant noen notater om en hellig sverdhammer kalt Lifebringer, som ble laget i Wave Echo Cave. Vi fant også alkemistutstyr (25 gp verdi) og en lapp til «Lord Albreth» fra «Den Svarte Edderkoppen», som ga ordre om å fange eller drepe eventuelle fremmede som kunne true planene. I en kiste i verkstedet fant vi 180 sp, 130 gp (fordelt), en silkepose med fem edelstener (10 gp/stk), en perle (100 gp), to små pyrito-stykker (15 gp/stk), samt to scrolls: Charm Person og Fireball (fordelt). Plutselig hørte vi en dør som ble lukket bak oss. Vi fulgte lyden opp en trapp fra alkoven og kom ut i dagslyset av ruinene. Inne hørte vi folk, og Baltazar braste inn. Fire personer spilte spill, men angrep oss da vi kom. Vi beseiret dem uten store...

Last Updated: juni 2, 2026

Dragon Heist

Eventyret begynner PCer ‘ NPCer: Yawning Portal og trollangrepet Det var en livlig dag på den velkjente kroen Yawning Portal, der eventyrere og nysgjerrige sjeler samlet seg for å dele historier, knytte bekjentskaper og kanskje finne sitt neste eventyr. Blant dagens gjester var den eksentriske gruppen av eventyrere: Cenric Shieldheart, Eustace «Just» Owen, Fad Gadget, Rabaldur, Phyrra, Pharius og Theophrastus. Stemningen var uformell og munter. Den talentfulle Phyrra, kjent som «Prinsesse», lot vakre toner fra fløyten sin fylle rommet, til stor glede for de fleste. Dessverre bestemte Pharius seg for å akkompagnere henne på sin lutt – og resultatet var mindre enn harmonisk. Mens gjestene prøvde å holde latteren tilbake, var det mange som tenkte at musikken kanskje kunne ta en pause. Heldigvis, eller uheldigvis, ble opptredenen avbrutt. Et høyrøstet opptrinn ved et av bordene fanget alles oppmerksomhet. En halvork hadde havnet i krangel med en gruppe på fem mennesker, og det hele eskalerte raskt til en høylytt slåsskamp. Gjestene flokket seg rundt for å se på, og heiarop fylte rommet. Eustace «Just» Owen kastet seg med og ropte oppmuntrende kommentarer til slåsskjempene, mens den kortvokste Rabaldur klatret opp på en stol – med litt hjelp fra Pharius – for å få bedre utsikt. Slåsskampen endte i et kaotisk sammenfall, der halvorken lå på gulvet med de fem menneskene oppå seg. Durnan, den myndige kroverten, hevet stemmen over tumultene og beordret de involverte ut av kroen. Da de slukøret gikk mot døren, klarte Just ikke å dy seg; med et raskt slag i bakhodet sendte han en av dem rett i bakken, til stor latter blant tilskuerne. Men stemningen skulle raskt ta en dramatisk vending. Durnans stemme gjallet over rommet igjen, denne gangen med et advarende rop: «TROLL!» Alle vendte blikket mot den mørke åpningen i midten av rommet – hullet som fører ned til Undermountain. Opp fra dypet steg et enormt troll, etterfulgt av en sverm stirger som fløy ut i alle retninger. Kaoset var et faktum. Stirgene kastet seg over gjestene, sugde blod med en grådighet som fylte rommet med skrik. Cenric Shieldheart var den første som sprang mot trollet med våpenet sitt hevet. Dessverre fikk han raskt kjenne på trollets styrke, og han ble slått rett i bakken av et voldsomt slag. Durnan, som mange i kroen kjente igjen som en legendarisk kriger, grep sitt ikoniske sverd Grimvault og gikk til angrep på trollet med en kraft som vitnet om hans erfaring. Shieldheart, som kom til seg selv med hjelp fra vennene sine, lot seg ikke kue. Han reiste seg og kastet seg inn i kampen igjen, fast bestemt på å beskytte de andre. Resten av eventyrgruppen viste også sitt mot. Mens Durnan og Shieldheart holdt trollet i sjakk, hjalp de andre til med å forsvare gjestene mot stirgene. Just fikk øye på en stirge som hadde festet seg på en av hans bekjente og kastet seg uten å nøle inn i kampen for å redde vedkommende. Pharius og Rabaldur samarbeidet om å få kontroll på situasjonen, mens Phyrra og Theophrastus brukte sine ferdigheter for å hjelpe der det trengtes mest. Etter en intens kamp, der både styrke og kløkt ble satt på prøve, klarte eventyrerne og Durnan å nedkjempe både trollet og stirgene. Da roen endelig senket seg over kroen, var det ingen tvil om at denne dagen ved Yawning Portal ville bli husket lenge. Et møte med Volothamp Geddarm Etter den dramatiske kampen mot trollet og stirgene i Yawning Portal, sank spenningen i rommet, men det varte ikke lenge. En fargerik og velkledd mann med en grandios utstråling kom bort til gruppen. Han introduserte seg som Volothamp «Volo» Geddarm, en kjent forfatter av reisekildere, og med en stemme full av både bekymring og drama begynte han å fortelle sin historie. «Byen har vært fylt av vold de siste dagene,» sa han og la en hånd på hjertet. «Jeg har ikke sett så mye blod siden mine dager i Baldur’s Gate!» Gruppen lyttet med blandet interesse da han fortsatte. Volo forklarte at hans venn, Floon Blagmaar, hadde forsvunnet for flere dager siden. Han beskrev Floon som en kjekk, men lite smart mann som nok kunne ha rotet seg bort etter en sen kveld. Volo var tydelig bekymret. Med et sukk sa han: «Jeg trenger deres hjelp! Jeg lover 10 drager i forskudd til hver av dere, og ytterligere 10 når Floon er funnet.» Selv om tilbudet var fristende, var det flere som tvilte på Volos evne til å betale så mye. Likevel var det vanskelig å avslå. Volo orienterte videre om at han sist hadde sett Floon på vertshuset Skewered Dragon i Dock Ward. Han beklaget at han ikke husket mer, men innrømmet at han var utmattet og slet med skrivesperre, en utfordring han tydelig tok svært alvorlig. Øl og småspill Mens de diskuterte planen videre, spanderte en elegant kvinnelig bard øl på hele gruppen. Hun presenterte seg som Lady Krismorel Shipsail. Stemningen i gruppen lettet, og selv om det var alvor i oppdraget de hadde tatt på seg, var det også tid for litt lek. Pharius benyttet sjansen til å narre Just ved å manipulere ølen hans slik at den smakte som vann med en anelse smak. Til tross for Justs forvirring, var latteren hjertelig. I mellomtiden forsøkte Treestring, en av gjestene på kroen, å lage en sang om gruppens heroiske innsats mot trollet. Dessverre var han ikke spesielt musikalsk, og hans sure toner fikk de fleste til å holde seg for ørene. På let etter Floom Da kvelden gikk mot slutten, var Blackbeard-gjengen, som tidligere hadde skapt uro i kroen, forsvunnet. Det var nå opp til gruppen å finne Floon Blagmaar og avdekke hva som hadde skjedd i Dock Ward. Med Volos historie og belønning i tankene, og et klart spor å følge, gjorde de seg klare for sitt neste eventyr. En by i uro Våren hadde kommet til Waterdeep, men den kalde og våte årstiden gjorde det vanskelig å merke noen reell varme. Tåke fra havet krøp gjennom gatene, skapte en trykkende stemning, og gjemte skygger og spor i mørket. På Yawning Portal fikk gruppen høre mer om det voksende nettverket Zhentarim, en organisasjon som i det siste hadde forsøkt å bli mer akseptabel, selv om ryktene sa at deres kriminelle metoder fortsatt ulmet under overflaten. Gruppen befant seg snart i en gatekryssing ved Blackstar Line, der flere byvakter patruljerte. Synet som møtte dem var brutalt: flere døde kropper lå strødd i gaten, ofre for en tydelig slåsskamp mellom Zhentarim og banditter fra Zabartar Guild. Mistanken om mord hang tungt i luften. Bob Xoblob’s Shop Gruppen fortsatte videre til en liten, merkverdig butikk i krysset ved Fillet Lane, kjent som Bob Xoblob’s Shop. I vinduet var alt dekket av lilla – fra gardiner til pyntegjenstander. Just tok ledelsen og gikk inn, hvor de ble møtt av en entusiastisk gnome som ønsket dem velkommen med et bredt smil. Butikken var et kaos av merkelige trinkets og kuriositeter, men det som fanget oppmerksomheten var et lilla ark som delvis var ødelagt. På arket var det et bilde av en grotesk figur, som nesten virket som om det stirret tilbake på dem. Gnomens entusiasme for lilla farge var tydelig, og han svarte unnvikende da de spurte om han kjente til urolighetene i byen. Just kjøpte en liten mengde tobakk som luktet uvanlig søtt. Gnomens advarsel om tobakken var kryptisk: hvis kroppen taklet det, kunne det gjøre en mer våken. Hvis ikke, ville det føre til tretthet. Med tobakken i lommen forlot gruppen butikken. Skewered Dragon og sporene mot Candle Lane Deres neste stopp var Skewered Dragon, et kjent, men slitent vertshus i Dock Ward. Pharius, alltid den sjenerøse, kjøpte syv øl til gruppen. Ølen viste seg å være elendig, noe Just bemerket høyt før han tok alle seks ølene selv og drakk seg godt på vei til en rus. Pharius, Phyrra og Just henvendte seg til noen havnearbeidere i nærheten for å få mer informasjon. En av arbeiderne, som bar en tatovering av en stor svart flyvende slange – Zhentarims symbol – delte litt informasjon. Han bekreftet at han kjente igjen både Volo og Floon, og bemerket at Floon, til tross for sin evige mangel på penger, alltid klarte å komme seg unna problemene sine. Arbeideren fortalte at Floon hadde møtt Renaer Neverember, sønn av den tidligere Open Lord, på Skewered Dragon kvelden før. Etter midnatt hadde Floon og Renaer dratt fra kroen, men de ble sett fulgt av noen mistenkelige menn. Sporet ledet til et lagerhus ved Candle Lane, et kjent Zhentarim-tilholdssted. Candle Lane var like dystert som ryktene skulle tilsi. Mørke og stillhet preget området, kun avbrutt av lyset fra en enslig lanterne. Under lyset hang et emblem av en svart flyvende slange – symbolet på Zhentarim. Gruppen kom frem til lagerhusets port, og Just forsøkte å åpne døren uten hell. Fad Gadget, med sin snarrådighet, dirket opp et låst vindu. Just og Pharius hoppet inn, klare for hva som måtte vente dem. Inne var det stille, men Just oppdaget noe merkelig – et nebb kunne skimtes i rommets dunkle hjørner. Samtidig hørte Pharius lyder av bevegelse fra en annen del av bygningen. Lagerhuset skjulte tydelig hemmeligheter, og gruppen var nå midt i et nett av fare, på vei til å avdekke hva som hadde skjedd med Floon og hvorfor Zhentarim var involvert. Mysteriet i Candle Lane Et dødelig bakholdsangrep Mens gruppen utforsket lagerhuset, åpnet Rabaldur en tung dør, uvitende om hva som ventet på den andre siden. Så snart døren gled opp, strømmet fiender ut – en bølge av voldsom kampvilje. Rabaldur ble overveldet og måtte rope på hjelp. Resten av gruppen kastet seg inn i striden, og en kaotisk, blodig kamp fulgte. Etter en intens konfrontasjon lå 54 fiender døde på gulvet. Det var ingen enkel seier; Just pådro seg betydelige skader, men deres innsats sikret at Rabaldur kom fra det med livet i behold. Blant restene etter kampen fant de en mystisk, skrapt kukur med en inskripsjon som hintet om deres neste steg: «Følg de gule lysene i kloakken.» Møtet med Renaer Neverember I en tilstøtende dør fant gruppen en annen overlevende, men denne gangen en edel skikkelse som satt i skit og elendighet. Den unge mannen, tilsølt av søle og stinkende fisk, presenterte seg som Renaer Neverember. Han forklarte at han hadde fulgt Floon hjem den kvelden han forsvant, men de ble angrepet av banditter fra Fillet Lane. Feilaktig trodde angriperne at han var Floon, og han ble tatt til fange. Renaer kjente igjen Zhentarim-merket på angriperne og kunne fortelle at Floon hadde blitt ført bort av en annen gruppe, de fryktede tilhengerne av Xanathar. Renaer delte også en hemmelighet: Hans far, den tidligere Open Lord, hadde skjult en enorm formue i byen, og artefakten Stone of Golorr var nøkkelen til å finne den. Han fryktet at både Zhentarim og Xanathar var ute etter artefakten, og han tilbød seg å bli med gruppen for å finne Floon og avdekke sannheten. En ledetråd i kloakken Med Renaer som følgesvenn, begynte gruppen å lete etter Floon ved å følge de gule symbolene som kukurens beskjed hadde nevnt. På veien fant de små skatter – inkludert en dolk og en kårde – og plukket med seg 2 gullmynter fra de døde fiendene. Underveis undersøkte Just en balkong, der han fant en samling av hundrevis av tresko. Videre i huset fant han en bjelle med en liten tråd som hang ned fra den, og han slo på bjellen for å varsle resten av gruppen. Plutselig dukket en mann opp – kaptein Jusus Stagit fra City Watch. Han ga dem en kopi av byens regler, som han krevde at de skulle følge, men ellers virket han rolig og hjelpsom. Etter litt etterforskning i byen fikk gruppen vite at noen hadde sett en mann bli dratt gjennom gatene og ned i et kumlokk i Snail Street. De fulgte de gule symbolene dypere inn i kloakken. På veien møtte de en Gazer, et lite, men farlig monster, som Just tok livet av etter en kort kamp. Etter...

Last Updated: juni 2, 2026

Eventyr i Undermountain

01. Juni 1493 – Nytt eventyr I Waterdeep møter vi prestinnen Obaya Uday, sendt fra Wakanga O’tamu, en kjent magus fra Chult. Hennes oppdrag er å samle magiske gjenstander, og hun tilbyr generøse summer for dem: 10 gullstykker for vanlige gjenstander, 50 gull for uvanlige, 500 for sjeldne og hele 5000 gullstykker for svært sjeldne skatter. Samtidig søker en ung kvinne, Esvele Rosznar, hjelp til å finne sin forsvunne bror, Kressando Rosznar. Han er en 22 år gammel mann med lys hud og mørkt, krøllet hår, og han bærer en platinaring med familiens emblem – en stupende hvit falk. Fad bemerker at Esvele minner ham om en person han tidligere har sett bære en maske. Volo, den berømte eventyreren og skribenten, deler en fascinerende historie om en elvertrone fra det falne riket Illefarn i nord. Han hevder at denne tronen ble stjålet av dverger og fraktet til The Undermountain. I mellomtiden kontakter Threestrings, en kjent bard, gruppen for å levere en pung til en half-drow ved navn Cal’al Claddani, som driver tavernaen Flagon and the Dragon i Skullport. Hun venter på betaling som del av en avtale. Eventyret begynner 02. Juni 1493 Vi tar oss trygt ned brønnen til Undermountain, der det finnes visse begrensninger på bruk av magi som forandrer form og tid, for eksempel teleport. De fleste dører er ikke låst, men det finnes noen skjulte. På bunnen av The Yawning Portal kommer vi inn i et mørkt, firkantet rom dekket av et tynt lag sand. På veggene ser vi graffiti og rustne skjold. Vi undersøker rommet for hemmelige dører, men finner ingenting. Videre kommer vi inn i en stor hall med søyler i enden. I hallen er det flere utskjæringer av demoner som Balor og Bargura. På den sørøstlige veggen står inskripsjonen: «Sikker død venter sørover.» Vi finner skjelettet av en kenku som peker mot Nalfeshnee. I en rustningsstand sitter et magisk langsverd som gir litt lys, og Theophrastus får plutselig en sterk trang til å holde det. Senere kommer vi til en statue i et kloakkområde. Fad sender en rotte for å utforske, men plutselig dukker det opp noe som ligner en grå masse (gray ooze). Vi legger merke til at navnene på de tre statuene er endret til goblinsk. Bak en hemmelig dør støter vi på flere personer med langt, hvitt hår, hoggtenner og lange negler. De angriper oss, men alle bortsett fra Cenric innser at disse ikke er ekte vampyrer. Kampen blir kort, og «vampyrene» flykter. Vi finner 16 sølvstykker på dem og noe ubrukelig utstyr. Ved en statue oppdager vi en brukket stav med spor av magi på begge stavdelene. Vi går inn i et nytt rom med et falleferdig bord, kort og penger til en verdi av 18 sølvstykker. Kortstokken ser ut til å være merket. På veggen er en freske som viser dverger, og under den står et steinbadekar. En av dvergene avbilder en nøkkel, som Theophrastus plukker med seg. I tillegg samler vi 220 kobberstykker, 91 sølvstykker og 85 gullstykker, samt en sølvring med dvergesymboler for fruktbarhet (verdsatt til 25 gull). Vi går videre inn i et rom der en trone er laget av ekle bein, med levninger av en wyvern ved siden av. Deretter møter vi en kvinne som later som hun er vampyr, sammen med en flesh golem. Fads geit kjemper tappert, men mister livet. Kvinnen overgir seg, og vi klarer å nedkjempe golem-en. Snart blir vi igjen angrepet av en ny gruppe «vampyrer» og også en changeshifter. Det ryktes at det er farlig å gå vestover i salen med mange søyler. Når vi undersøker tronen, vekkes to slanger til live, men vi finner også ti gullstykker gjemt under tronen. Vi finner tre sminkesett for forkledning (disguise kits) og tre ryggsekker med til sammen 33 rasjoner. Vi støter på en Shield Guardian som ikke fungerer, og i nærheten ligger en myntpose med fem gullstykker. På veien passerer vi noen store, døde edderkopper. I et kuppelformet rom – hvor det heldigvis ikke drypper syre på oss – slåss vi mot en ny sahuagin. Den bærer et inntørket hjerte som Fad identifiserer som et tiefling-hjerte. Vi finner et skrin med tynne lag bly og legger hjertet i det. Til slutt kommer vi til en dobbeldør med en magisk inskripsjon. Innenfor møter vi tre mantikorer, som vi beseirer etter en kort kamp. Theophrastus får fjernet forbannelsen fra det magiske sverdet, og sverdet forsvinner deretter i en teleportering. Etter å ha undersøkt reiret, finner vi en trefløyte verdsatt til 2 GP, en pung med 14 SP og 29 CP, og en annen pung med 21 GP. I tillegg oppdager vi et sølvkjede med en bloodstone-amulett (250 GP). Vi fortsetter så videre i Undermountain og støter på et troll, som vi klarer å nedkjempe. I det neste rommet ligger det illeluktende kjøtt – antakelig framkalt av magi som gjør at nytt kjøtt dukker opp hver dag ved solnedgang. Vi beveger oss videre og kommer etter hvert til et rom med et vind-elemental. Just finner en hemmelig inngang ved siden av rommet. Denne fører oss inn i et område med dvergestatuer, der vi sender avgårde en verrotte for å speide. Deretter kommer vi til et nytt rom med flere rotter og en verrotte kalt Sylvia Featherstone. På gulvet ligger en død grick. Sylvia forteller at de blir tvunget til å arbeide for Xanathar-gildet, og vi lar dem være i fred. Hun nevner at det finnes bugbears og flere gricker i nærheten. Vi støter på to gricker til, som vi dreper, og senere ytterligere fem. Bak en dør hører vi lyder som tyder på at noen romsterer der inne. Fra den neste døren kan vi høre gråt. Vi åpner og finner Kelem, som blant venner kalles Kelem the Weesling. Vi gir ham litt mat, og som takk får vi en tryllebok som inneholder blant annet Blight, Burning Hands, Comprehend Languages, Darkvision, Dispel Magic, False Life, Feign Death, Gust of Wind, Invisibility, Lightning Bolt og Sleep. Vi hører også om en gruppe kalt The Fine Fellows of Daggerford. Snart støter vi på en Alpha Grick, men klarer å ta knekken på den. I taket henger en omvendt trone med en mumifisert minotaur, som har to juveler i øynene: en agat (10 GP) og en zirkon (50 GP). Vi møter to kranglete gobliner som advarer mot flere bugbears og kjemper lenger framme. Så kommer vi til en obelisk som visstnok kan brukes av Zhentarim til å se gjennom. Da Theoprastus tar på obelisken, hører han en stemme som ber oss gå sørover, forbi en hemmelig passasje, hvor en «tohodet konge» venter. «Se mot hans venstre side,» sier stemmen. «Der vil dere finne veien dere er ment å ta.» Fad kaster en Chaos Bolt, men det utløser en Fireball som treffer ham selv. Deretter kommer vi inn i et nytt rom med et stort kart risset inn i vestveggen og et dypt hull midt i gulvet. Kartet viser 23 nivåer av dungeons oppå hverandre, og hvert nivå har sitt eget særpreg. På nivå 3 er det et relieff med en flammende hodeskalle, nivå 16 er markert med en komet, mens nivå 23 — det dypeste — har et tårn med en rune gravert over seg. Alt tyder på at disse graveringene kan trykkes på som knapper. Vi treffer også på Copper Stormforge, to dverger og to mennesker som ser ut til å ha forrådt en halvalv. Like etter blir vi angrepet av en mengde gobliner og bugbears. Theoprastus snur på en hammer på en statue, og vi oppdager en gullsirkel på statuen som matcher den på hodet dens. Det viser seg å være en Circlet of Blasting, som kan kaste Scorching Ray én gang om dagen. I kampens hete opplever vi at hjernen til en av bugbearene blir teleportert vekk. Etter en hvil fortsetter vi å utforske. Vi kommer over en alvestatue med et spyd, men statuen er egentlig en mimic, som hopper fram for å angripe. «Kisten» – altså mimicen – blir brent opp. I et rom med stirges finner vi noen gullklumper i bunnen av en trillebår, anslått til å være verdt rundt 4 GP. Vi møter også en bugbear ved navn Grunt. Videre finner vi et rom med flere ettiner, og vi klarer å nedkjempe dem, selv om Cenric går ned i kampen. Rommet viser seg å være en smie, og over ambolten henger en stor steinhammer med runer for jord, vann, luft og ild. Ettinene bærer merke fra Xanathar-gildet. I det sørøstlige hjørnet ligger to råtne carrion crawlers, og i én av dem finner vi to svære sekker med store mengder kobber- og sølvmynter. I en annen sekk er det mange jernbarer som samlet er verdt 50 GP (120 jernbarer à 5 SP). Totalt teller vi 1400 CP og 350 SP. Vi tar en kort hvil. Deretter kommer vi til et nytt rom med en alkove som har en relieffskulptur av en halvnaken, småtjukk mann som spiller harpe. På gulvet ligger en trepinne med teksten: «Gaze upon me with bronzed visage, and secrets shall I reveal.» Vi forsetter letingen og møter på to bugbears som vi dreper. Videre finner vi et rom med to søyler som fremkaller «wild magic.» Her fremkaller Fad en sjakal som blir usynlig. Vi utforsker enda lenger og støter på et rom med gobliner og bugbears. Theoprastus kaster en Fireball og flamberer alle goblinene. Det står dessuten tre menneskekrigere oppå en steinblokk i rommet. Til slutt bestemmer vi oss for å ta en lang hvil, men om natten blir vi overfalt av tre carrion crawlers. Etter en god natts søvn fortsetter vi gjennom en korridor med flere speil. Plutselig blir vi angrepet av to speilversjoner av Cenric. Theoprastus legger merke til en bronsemaske bak et av speilene. Idet han tar masken på og går inn i en alkove, teleporteres han inn i et 30 fot stort rom. Der henger et portrett av samme personen som på masken, og en tåkete portal leder tilbake til alkoven. På en eikestol under bildet sitter en skikkelse som sier: «Still meg tre spørsmål om Undermountain; to svarer jeg ærlig på, og ett blir falskt.» Svarene lyder: Theoprastus tar med seg staven fra rommet. Vi finner enda et speil, denne gangen med motiv av en menneskelig trollmann som holder en stav. Lenger inn støter vi på en geléaktig kube (gelatinous cube) og finner litt småpenger tilsvarende 12 GP. Cenric dukker også opp inni rommet, men vi kommer oss ut og inn gjennom portalen i alkoven. Etter litt mer utforsking, kommer vi til et pilarrom laget av bein, hvor vi blir angrepet av tre grell. Vi overvinner dem og finner 29 platinamynter. Deretter bestemmer vi oss for å ta en trapp nedover. Veggene er dekket av basrelieffer, og mot nord hører vi noen smell. Vi møter Jekk, som er høy og bærer en circlet på hodet som får ham til å se ut som en av oss – en Circlet of Human Perfection. Han nevner at han kanskje har skatter, og at han hater gobliner. Samtidig treffer vi Copper Stormforge fra en gruppe kalt The Fine Fellows of Daggerford. Jekk kjenner ikke halvalven Halif, og har klipt bort skjegget sitt. For å unngå konflikt med goblinene går vi med på å la Jekk avstemme med dem om han skal ta av seg sirkelen. I Jekks skattekammer finner vi en sekk med 2000 sølvstykker, hvor 250 av dem brukes til å kjøpe hellig vann. Neste dag kommer vi til et rom der en flesh golem og et hodeskalle-objekt befinner seg. Vi møter enda et monster, dreper det, og finner masse gruveutstyr. Mot nord er det en alkove med et stort rødt trealter gravert med runer for Dumathoin – guden for hemmeligheter i Undermountain. Alteret er dekket av klissete goblin-avtrykk. Gruvevognene i rommet ligger veltet, og under én av dem finner vi fire klumper med mithral verdt 25 GP. Vi ankommer så en vegg laget av hobgoblin-rustninger. Just klatrer over og blir angrepet av flere nothics, som vi klarer å drepe. Deretter støter vi på ytterligere to nothics...